Hvor mange typer julebrus finnes det?

Hvor mange typer julebrus tror du det finnes? Det finnes faktisk hele 30 forskjellige typer julebrus laget av 11 bryggerier, og da har jeg ikke talt med at brusene selges i forskjellige størrelser.


Hva er julebrus?

Definisjonen av julebrus er forskjellig gjennom landet. Noen styeder er den rød, andre steder skal den være brun med champagnesmak. det som likevel ser ut til å kunne være en definisjon, er at det skal være en brus med smak av frukt eller bær. Så skal den selvfølgelig kun selges i julen, eller litt lenger, sesongen forjulebrus er oktober til slutten av desember.

Julebrus er en norsk tradisjon. Det finnes lite informasjon om når denne tradisjonen startet, men flere og flere bryggerier har slått seg på denne trenden. Julebrusen tappes i hovedsak av bryggerier og det går rykter om at det etter gammelt ble brukt som en slags "reklame" for at juleølen hadde kommet. I dag selger julebrusen bedre enn juleølet, og lages av både mineralvannfrabrikker og til og med en syltetøyprodusent.


Hvilken er din favoritt?

Det finnes mange julebrustester på nettet, men de fleste har sin favoritt, osgå den lokale stoltheten spiller inn. I Hordaland rår Bergens stolthet, Hansa. I Rogaland og Sørlandet er det Berntsens Julebrus laget i Egersund. Trondheim har Ringnes, og Hedmark har Hamar Lillehammer Julebrus.

De fleste steder i landet har rød julebrus regjert. Brun julebrus har regjert mest på østlandet. De siste årene har likevel den brune Hamar Lillehammer Julebrus som i dag lages av Ringnes, blitt populær på landsbasis med hele 15% av markedet. Lokalstolthet er nok ikke like viktig som smaken.


Flere å smake?

Trodde du at du hadde smakt alle? Vel, nå vet du bedre. Bla i bildesliden over, og du kan finne ut mer om de forskjellige typene, og hvor de lages. Det å finne alle typer av et produkt blir nå også en gratistjeneste jeg tilbyr, se mer under "Tjenester". Lykke til med julebrussmakingen!

Andre Juleprodukter

Juleproduktene vi kjenner er i hovedsak julebrus, juleøl, pepperkaker og julemarsipan. Det finnes likevel en del juleprodukter som ikke er like kjente.

Juleyoghurt

Tine lanserte i år sin egen juleyoghurt. Den regnes som en dessertyoghurt og har smaken av mørk sjokolade med et hint av appelsin. Selges i firepakning med fire små begre.


Juleiskaffe

En iskald julelatte med julesmaker av nellik, kanel og kardemomme. Ifølge Tine får den deg garantert i julestemning.


Jule-M&M's

Freia lanserer M&M's eller M som de heter i Norge, i en ekstra stor pose kun i julefarger. Smaken skal være den samme, men fargene er endret.


Julesåpe

Samtlige typer julesåpe har blitt tilgjengelig de siste årene, både i flytende og fast form. De flytende såpene har først og fremst dispensere i julemotiv, mens de faste såpene gjerne er tilsatt juleaktig lukt. Se etter den på spesialbutikker, men også i dagligvarebutikkene.


Julesnus

Til deg som nyter nikotin under leppa finnes det en egen type julesnus. Julesnusene har gjerne smak av kardemomme, gløgg, kanel og annet. Finnes for det meste ikke i vanlige butikker, men kan kjøpes hos tobakksforhandlere, over svenskegrensa, eller på msorensen.no.


Julechips?

Både Sørlandschips og Kims forsøkte seg på julechips, men disse ser ikke ut til å returnere i år. Det er mange spennende juleprodukter der ute, så det er vel bare å prøve seg ut?

Mafiabutikken Lime - Begivenhetene

Butikkjeden Lime endte tragisk etter sommeren, og til tross for razziaen har det vært en humpete reise. Her er noen høydepunkter fra Lime-eventyret.


Juni 2010 - Sajjad Hussains bror blir fengslet etter politirazzia i samtliger Joker-butikker på Østlandet. Flere ansatte bodde i en leilighet under butikken, og ble betalt med utgått mat. Butikken var solgt til broren av Hussain selv.

Høsten 2012 - Eier Sajjad Hussain starter Lime Minipris etter at han ble kastet ut av NorgesGruppens Joker-Franchise for kontraktbrudd. Butikkene skal ha lave priser, og opp till 24 timer åpningstid.

2. September 2012 - Norgesgruppen truer med å saksøke Lime Minipris, da de mener dette er inspirert av "Kiwi Minipris". Kjeden nekter for dette, og NorgesGruppens trusler blir ikke noe av.

10. Mars 2013 - Lime får problemer med helsedirektoratet etter å ha reklamert med kvantumsrabatt på tobakksvarer. Hussain sier dette er sabotasje, likevel kjenner flere kjøpmenn til dette tilbudet. Butikken skal også ha solgt vin, og flere av butikkene har gjennom tidene mistet både ølsalg og tobakkssalg.

26. Juli 2013 - Politiet går gjennom 12 Limes butikker, og ser at flere av de ansatte ikke har arbeidskontrakt, eller oppholdstillatelse i landet. Hussain påstår dette var sommervikarer.

August 2014 - Hussain og hans søsken blir anmeldt for grov skattesvindel i millionklassen og blir tatt på Gardermoen i forsøk på å rømme landet.

9. September 2014 - Hundrevis av politifolk, med NAV, Tollevesenet og Skatt Øst samles på Olavsgaard Hotell i skedsmo, og rykker ut til 29 Lime-butikker samt noen private leiligheter. Flere ansatte forsøker å stikke av med papirer og kasseapparater. Alle blir likevel tatt til slutt, og razziaen var en suksess.

13. September 2014 - Offer vitner mot Limes virksomhet og får oppholdstillatelse. Alle ofre etterhvert opphold i Norge.

21. September 2014 - Politiet leverer tilbake alle nøkler, og eierne av razzia-butikkene kan gjenåpne. Hovedgrossisten K. Ekrheim anbefaler butikkene å ta ned Lime-skiltene. Lime-butikkene i privat franchise drives videre uten skilt, men nå i lovlig virksomhet.


Nå er det heldigvis slutt, og alt endte bra. Hva som vil skje med butikkene på sikt, er det ingen som vet. Ser du en butikk uten logo eller lite planlagt design, er dette mest trolig en Lime-butikk. Husk at alle som nå jobber i butikken er bevist uskyldige, og de ansatte får nå vanlig lønn som alle andre. Så hvorfor ikke stikke innom og hjelpe dem å holde seg i jobb?

Per's hvide julegløgg - Bare i Danmark

Dessverre ingen innlegg i dag grunnet skrivesperre, men her er en video om hvordan man baker i Danmark.

Hvordan slippe plastposeavigften

Partiene på stortinget blir ikke enige om mye i budsjettet sitt, men en poseavgift er noe de ser ut til å komme til enighet i. I mange land er poseavgift nødvendig fordi plasten flyter overalt, men i Norge bruker vi plastposene i søppeldunken, og dette kan faktisk være mer miljøvennlig enn å hogge ned skogene for papirposer.

I andre land er gjerne den eneste måten søppeltømmerne kan være 100% sikre på å få inn penger, at folk kaster alt søplet som skal hentes i firmaets egne poser med logo. I Norge har vi søppeldunker hvor vi kaster søppel i plastposer, og blant verdens beste resirkulering av plast. Med en så dårlig begrunnelse, er vel dette en avgift å sno seg unna? Her er noen lovlige metoder, for gjerrigknarken selv:


Kjøp inn

Ingen norske lover har tilbakevirkende kraft, og avgiften er ennå ikke innført. Kjøper du posene nå, kan du ta dem med deg på hvilken som helst butikk senere. En butikkansatt kan finne en kartong med poser for deg, disse inneholder som regel 500 poser. Med en posepris i snitt på 90 kroner, blir dette 450 kroner per kartong. Blir avgiften på 1,50 sparer du 750 kroner per kartong du kjøper.


Bruk søppelsekker

Avgiften skal kun gjelde bæreposene i kassen. Kjøper du søppelsekker, fryseposer, bioposer eller annet i butikken, slipper du avgift. I tillegg kan du også bruke disse på søpla.


Importer

Samtidig som plastposeavgiften kommer, kan du likevel importere poser helt uten avgift. Fra denne selgeren får du for eksempel 480 normalt store plastposer til ca. 200 kroner med gratis frakt. Da er det bra de øker tollgrensen, eller hva?


Prute?

Nei. Du kan kanskje prute deg til en femtilapp på elkjøp, men matbutikker i Norge skal ha hva det koster. Avgiften er relativt liten, og i verste fall er det snakk om 30-40 kroner i måneden. Likevel viser det seg at folk er mer varsomme med posene når det er en avgift på handleposen, og hvis du vil ergre Siv og Erna, vet du nå hva du kan gjøre.

Flere amerikanske merkevarer

USA har svært mange merkevarer vi ikke har, så lite som 2% europeisk handel er fra USA. I filmer og serier nevnes mange merkavarer, og mange av dem har vi aldri hørt om. Som jeg gjorde forrige uke, lager jeg en liten presentasjon om varer som brukes i amerikansk dagligtale.


Froot Loops

Froot Loops er en frokostblanding lansert av Kellog's i 1962. Frokostblandingen består av fargede sirkler med fruktsmak. I starten var fargene rød, oransje, og gul, men rundt 1990 ble grønn, lilla og blå farge også lagt til. Blandingen har høyt kaloriinnhold, men er svært populær blant barn.


Twizzlers

Twizzlers ble lansert i 1845 som en lakrisstang, men ble i 1970 lansert i flere farger og smaker, med samme konsistens som lakris. I dag kan Twizzlers kjøpes i alle regnbuens farger. Den finnes også i to typer på hele 60 centimeter!


Red Vines

Red Vines er en populær konkurrent av Twizzlers, men finnes kun i en smak. Red Vines har blitt nevnt en god del i serien Fringe, hvor man kan se karakteren Dr. Walter Bishop spise Red Vines til og med på operasjonsbordet. I en kampanje for å gjenoppstarte serien, ble det sendt flere pakker med Red Vines til Tv-Selskapet Fox.


Häagen-Dasz

En amerikansk iskrem lansert i New York i 1961, og selges idag av Nestlé. Iskremen finnes i hovedsak i egne butikker, men også i dagligvare. Iskremen er laget av amerikanere, men har et "dansk-lignende" ord som en belønning til Danmrks redning av de danske jødene under krigen, og de første boksene hadde kartet til Danmark på fremsiden. Iskremen selges ironisk nok ikke i Danmark.


Ovaltine

Drinken ble nevnt på Seinfeld, og selges som et slags pulver med malt og egg, som kan blandes med vann eller melk. Drikken stammer fra Sveits, og har blitt eksportert til Storbritania siden 1909. Drikken selges i dag av Twinings, med unntak av USA hvor den selges av Nestlé, Jeg har aldri smakt denne drinken, men dette er noe jeg absolutt kommer til å prøve på tur til utlandet.

Quiz: Hvem lager hvilken mat?

De aller fleste produktene i Norge lages av de fire samme leverandørene; Orkla, Notrura, Tine og verdensomspennende Kraft Foods. Klarer du å finne ut hvem som lager hva?

http://quiz.start.no/142613

Produktene som feilet - Tine

Yoghurt med Omega3 ble ikke så populært som Tine håpet. Jeg har forstått at smaken var lite å si på, kanskje kundene ble skremt av tanken på fiskeolje i yoghurt? Jeg har tatt en tur på nettet, og fisket etter Tines feilede produkter de siste 14 årene. Det er mye stilig å se.

Dus

Tines DUS var en blanding av vann, juice og melk. Slike drikker er svært populære i bant annet Spania, Italia og Frankrike. I Norge var den dessverre ikke like vellykket, og forsvant etter et drøyt år.


SMAK

Den andre er tines produkter kalt SMAK. Drikken bestod av melk og enten kaffe eller sjokoladesmak. Kaffesmaken var en av de første typene av iskaffe i Norge, og sjokoladesmaken var mye sunnere en klassisk sjokolademelk. Jeg smakte selv Smak med sjokolade, men synes styrk Sjokolade smaker mye bedre.


24

En melk med smak, mye sunnere enn litago. Melken ble solgt på halvliter og fantes i smakene fersken og pasjonsfrukt, jordbær og sjokolade,  Skulle appellere til ungdom, men salget var ikke som forventet.


40/60


Juicen med vann, 40/60, inneholdt som tittelen sier, 40% juice og 60% vann. Fantes i smakene Eple, Appelsin, og en ekstraordinær med Drue, Solbær og Granateple. Jeg har ikke smakt denne, men husker å ha sett en god del av disse flaskene liggende rundt.

Det største problemet var nok prisen, som for en halvliter utvannet juice kostet mer enn en liter ikke utvannet juice. For dem som savner produktet, er det heldigvis likevel enkelt å lage selv

Piano Signatur


Kaker laget med Tines oster og kremoster av Kokkelandslaget, to ostekaker med pasjonsfruktpuré og en med bringebærsaus, og en sjokoladepudding med rørte solbær. Produktene var av høy kvalitet, men solgte tydeligvis ikke noe bra. Litt for snobbete kanskje?

Mange lyktes

Svært mange av tines nye produkter har likevel lyktes godt i markedet, og Tine må være en av dem som har hatt størt suksess med nye produkter. Noen feil må man jo gjøre, og til feil å være, var de sannelig ikke dårlige, spør du meg.


Melken har heldigvis ikke forsvunnet, og her er en gammel reklame noen kanskje husker...

Bunnpris - "Den femte store"

Det snakkes mye om "de fire store", Norgesgruppen, Rema, Ica og Coop som eier hele butikkmrkedet her til lands, men den femte er ikke akkurat så liten. Bunnpris har skutt til værs det siste tiåret, og det har blitt over 200 av dem over hele landet.

Bunnprisbutikker
 i Norge 2014

Det hele begynte i 1830 i Trondheim med I.K. Lykke AS, som først og fremst solgte kvernstein som brukes til å lage mel. Siden han gjerne ble betalt i smør, startet han etterhvert smørutsalg. Da sønnen tok over, ble kvernsteinen byttet ut med kaffe, egg og andre råvarer. Gjennom opp- og nedganger holdt kjeden seg i live, og i 1981 ble den første bunnprisbutikken til, på Øya i Trondhjem. I dag drives generasjonen videre av sjette generasjon, Christian Lykke.


Egne varer og innkjøp

Bunnpris har tidligere hatt innkjøpsavtale med Norgesgruppen, og har hatt en rekke First Price-varer i butikkene sine. I 2012 endret Bunnpris til en avtale med Rema 1000, så nå finnes varer fra Landlord og Grans i disse butikkene.

Kløver-logoen til Bunnpris
 på en kokkehatt

I tillegg har
butikkene Bunnpris-varene og deres egne Kløvervarer. Kløverlogoen ble tidligere brukt som logo til butikkene, og logoen finnes fortsatt på noen av de eldste butikkene i Trondheim.


Den typiske Bunnpris-butikken

Det finnes egentlig ingen standard på Bunnpris-butikkene. Noen er opp til 1000 kvadratmeter, andre er små nok til å være søndagsåpne. Bunnpris har en stor del søndagsåpne butikker, noen med egen søndagsåpen seksjon, andre er bare så små. (100kvm maks for søndagsåpent) Det finnes ingen pristester av Bunnpris så langt, men prisene er ikke noe å reagere på.

Bunnpris har også noen butikker kalt Bunnpris & Gourmet. de har ingen spesiell logo, men butikkene har betjent ferskvaredisk, og til og med eget ostemodneri, hvor de som navnet sier, modner flere typer oster. Om prisene er forskjellige her, er ikke godt å vite.


Bunnpris og fremtiden?

Bunnpris har gått mange kreative veier i konkurransen, som blant annet et stort utvalg søndagsåpne butikker, og selvbetjente kasser . Det mest kreative var nok i 2011, da et kjøp av en kløvervare ville starte en rullett i kassen, og tre kløvere på rad gav deg hele handlevognen gratis.

Det er spennende å se en ny kjede utbrede seg som dette, og jeg er spent på fremtiden til kjeden, og hvilke PR-stunts de kan finne på. Vi får vel bare vente å se?

Ny og sunnere cola?

Coca Cola har lansert en ny type cola, den har ikke blitt lansert i Norge ennå, men er mest trolig på vei. Så hva er forskjellen på denne, og vanlig cola? Mindre enn du skulle tro.

Coca.Cola Life ble lansert i 2013 i Argentina, etter fem års forskning. Lansering i Europa skjedde i år, og markedet er planlagt å utvides neste år. Coca-Cola sier dette er søtstoff fra naturlige kilder, og det er vel egentlig korrekt, da 40% av sukkeret er byttet ut med sukker fra stevia-planten.


Hva er stevia?

Stevia er en plante med opprinnelse i Sør-Amerika, og finnes i over 240 forskjellige arter. Planten er svært søt på smak, og kvernet stevia er 40 ganger søtere enn sukker, med nesten ingen kalorier. Den nye colaen bruker steviaekstrakt som er 300 ganger søtere enn vanlig farin.

Stevia

Steviaimport har lenge vært forbudt i Norge, men man kunne dyrke selv. Begrunnelsen var at stevia kunne ha negativ innvirkning på fruktbarhet, men etter at NRK intervjuet en familie på 12 som dyrket stevia til sin egen mat, begynte folk å tvile, og EU godkjente stevia som søtningsmiddel i 2011.

Mange av oss tror at søt smak henger sammen med mange kalorier, dette er ikke riktig, sødme er en smak, og dannes ikke av kalorier. Stevia har likevel en litt annen smak. Personlig synes jeg steviasmaken er mer lakris-aktig enn sukker.


Coca-Cola Life, bedre?

Jeg tok med meg noen bokser fra Sverige, og må si smaken er utrolig lik vanlig cola. Likevel noe mer smak av lettbrus, og forskjellen kjennes best på ettersmaken, som ikke er like søt. Med 60% av sukkeret fortsatt i brusen, synes jeg forskjellen burde være betydelig mindre.

Coca-Cola life har 40% mindre kalorier enn vanlig lettbrus, men har likevel 27 kalorier per desiliter. (mot 42 i vanlig cola) Det er nok ingen god måte å gå ned i vekt, men kanskje en god måte for cocacolikere som ikke klarer å bytte till lettbrus, eller kanskje til deg som sjelden drikker cola, men vil gjøre det med litt bedre samvittighet? Eller for deg som er bekymret for alle E-stoffene i lettbrus.


Litt skuffet

Jeg har håpet på en cola med stevia i mange år. Jeg håpet likevel på noe med enda færre kalorier. For eksempel en lettcola som byttet ut noe av de farlige E-stoffene med stevia, tror jeg hadde blitt enda mer populært. 27 kalorier per desiliter er fortsatt svært usunt, så jeg tror coca-cola har mye bedre potensiale med stevia enn det de gjør i dag. Men det er vel bare å vente å se om ikke det kommer noe annet også?

Billiggrønnsaker - Minst like bra

Mange som har gått og kjøpt grønnsaker lurer nok på hva forskjellen er mellom vanlige og billige grønnsaker. Hvoirdan kan man lage dem billigere? Er de genmodifiserte? Får bøndene enda dårligere betalt? Sannheten er en helt annen.

Bama, og de største leverandørene av frukt og grønnsaker i og til Norge har strenge kvalitetskrav. Dårlige grønnsaker selger dårlig, og de fleste vil velge dem bort. Derfor blir kvalitetskontrollen strengere og strengere hele tiden, og hva skjer med grønnsakene som forsvinner?

Noen blir selvfølgelig til puré og stapper, og frukten blir gjerne til syltetøy. Men en god del selges også som billiggrønnsaker. Folk kjøper gjerne grønnsaker som er mindre eller ikke perfekt utformet hvis man får rabatt. Dermed går disse til First Price, X-tra, Landlord, Smart 365* og så videre. Disse grønnsakene er minst like sunne og smakfulle, til tross for annen størrelse eller form.

Når passer hva?

Så hva er viktigst? Vakre grønnsaker kan være bra å servere i middagsinvitasjoner eller festanledninger. Lager du mat til deg selv, er vel billig like bra, eller hvis du lager potetstappe vil ikke noen kunne merke forskjellen. Smaken er den samme, så lager du tomatsuppe, tomatpuré eller annet, så er vel billiggrønnsakene være perfekte?

Å bruke billiggrønnsakene er en sunn og god måte å se til at alt blir brukt, og at bøndene kan få en slant for alt som har blitt dyrket, også de mindre perfekte. Det er hva som er på innsiden som er viktig, eller hva?

Skittles, Twinkies, Slim Jims - Snacks fra USA

I amerikanske filmer og serier nevnes et hav av varemerker, har du hørt Skittles, Slim Jims, Twinkies, Yoohoo, Butterfinger, Captain Crunch, Pop Tarts etc. bli nevnt i en film eller serie? Disse merkene er en del av dagligtale i USA, men mer eller mindre ukjent i andre land. Så her er hva du trenger å vite om dem.


Skittles

Skittles har et hardt skall utenpå, men har en myk geléaktig fruktsmak inni. Hver farge har sin egen smak. Skittles er egentlig britisk, men har hatt egen produksjon i USA siden 1982. Du kan kjøpe Skittles på Deli de Luca i Norge, men de smaker ikke helt likt den amerikanske, som inneholder gelatin.


Slim Jims

En Slim Jim blir markedsført som en "Meat Stick", eller kjøttstav, men er mer eller mindre en tørket pølse. Produksjonen startet i 1928 i Omaha. Inneholder i hovedsak oksekjøtt, men også en del MUK. Denne finnes ikke i Norge, men et av deres andre produkter, Beef Jerky, finnes i diverse butikker og nettbutikker her til lands.


Twinkies

Twinkies er nevnt mange ganger i den populære filmen Zombieland. Twinkies har en svampaktig konsistens, med kremfyll i midten. Twinkies er svært usunt, og produksjonen forsvant fra 2011 da mange begynte å spise sunnere, men kom tilbake i 2013 litt mindre, og med lengre holdbarhet.


Yoo-hoo

Yoo-hoo er en slags sjokolademelk, og lages i dag av produsenten som lager Dr. Pepper og Snapple. De to sistnevnte selges delvis i Norge. Produktet ble først lansert i 1920 i New Jersey, og har spredt seg ut i USA siden.


Butterfinger

En flakaktig og sprø peanøttkjerne trukket med sjokolade. Lansert i 1923 i Chicago, og har siden spredt seg ut over USA. Sjokoladen ble kjøpt i 1990 av Nestlé. Produktet ble prøvelansert i Tyskland, men fikk dårlig popularitet da produktet bruker genmodifiserte ingredienser,


Capt'n Crunch

Capt'n Crunch er en popoulær frokostblanding lansert i 1961 av Quaker Oats Company, som er mest kjent for frokostblandingen Havrefras her til lands. Blandingen ligner litt på havrefras i form, men er laget med mais og hvete. Markedsføres først og fremst til barn, og med at den holder seg sprø selv i melk.


Pop-Tarts

En Pop-Tart eller en pop-terte er en søt bakevare som kan varmes i brødristeren. Denne ble først lansert i 1964 av Kellog's, som lager mange frokostblandinger her til lands. Markedsføres som frokost, men skal være svært usunt som frokostvare.



Ser du på amerikanske filmer eller serier vil du nok høre disse med flere etterhvert, nå vet du hvertfall hva noen av dem er. Kanskje noe å prøve på ferie til USA?

Quiz: Hvilken butikk passer deg?

Vet du ikke hvilken butikk du helst bør gå på? Dagligvarebloggen har laget en liten quiz for deg som lurer. Svar på spørsmålene, og du får svar på hvilken butikk som passer for deg.

http://quiz2.start.no/142442

Kva er kvarg?

Kva er kvarg? Eldorado har fått mange til å lure. Er det noe i havet? Det hvite på fluesoppen? Eller må du passe deg for kvargen når du er ute på tur? Neida, kvarg er et meieriprodukt, og mange av oss har spist det i flere år uten å engang vite det.

Kvarg er teknisk sett en ost, som skilles ut av syrnet melk. I øst-europa er den tradisjonelt en fast ost, men i vest er den som regel en kremost. Kvarg er mest kjent under navnet Kesam her oppe, som Tine lanserte for noen år siden, først og fremst som en erstatning for rømme. Nå gjør eldorado den til en erstatning for yoghurt.


Kvarg vs. Yoghurt

Kvarg har faktisk mindre kalorier enn Go' Morgen Zero, Tines nye satsning. og dobbelt så mye protein. Halvparten så mye fett og karbohydrater. Kvargs konsistens er ikke lite klissete som yoghurt, og minner om en konsisten mellom yoghurt og Q-meierienes Skyr.

Kvarg er likevel minst like dyr som kesam. Eldorado er Norgesgruppens egen merkevare, og er som regel rimeligere. I tillegg sier de ingenting om hvor du får kjøpt produktet, bare at det finnes i "butikkene". Du finner den kun på Norgesgruppens butikker, ikke Rema 1000, Coop, Rimi/Ica eller Bunnpris.


Det blir spennende å se om denne blir populær eller ikke, kvarg er mye sunnere enn tradisjonell yoghurt, med god smak, men ikke noe billigere. Du bør handle den på Kiwi, da den er billigst der. Lykke til!

Quiz: Kan du EMV?

Vet du hva EMV-varer er? Mange butikker har EMV/Egne merkevarer som produseres i eller i samarbeid med bestemte butikker. På bildet ser du for eksempel kløvervarer, som tilhører Bunnpris. Kjøper du en kløvervare, trekkes det en rullett i kassen, får du tre kløvere, vinner du hele handlevognen gratis.

Vet du hvilke varer som selges av hvilken butikk? Prøv deg ut!

http://quiz.start.no/142489

Klar for å kutte på saltet?

Saltinntak har store oppslag i media i det siste, og vi får i oss dobbelt så mye salt som det vi burde. Anbefalt inntak per dag er 5 gram, i snitt får vi derimot i oss 10 gram. Salt smaker godt, og er godt på maten, men det kan være svært usunt.

Salt er ikke bra for deg, salt fører til øket blodtrykk, og kan i verste fall føre til slag. Salt kan også føre til diabetes, da salt kan gjøre deg svært tørst, og slukker du tørsten med saft eller brus, kan dette indirekte gi diabetes, skriver actionsalt.org.


Kiwi begynte

Oppslagene i media begynte med at Kiwi fjernet alt av salt i sine kjøttdeiger. Coop har fulgt etter og redusert saltet i sin egen kjøttdeig med 50%. Orkla har også lovet å fjerne 80 tonn salt i sine produkter innen 2018. Vil dette påvirke smaken? Det er det få som vet ennå. Det vi vet er at maten vil bli sunnere, og man kan jo alltids tilsette saltet selv hvis det blir for tørt.

Saltreduksjon er likevel ikke noe nytt, grandiosa'n inneholder i dag 30% mindre salt enn i 2008, og Toro begynte sin saltreduksjon i 1983, og har siden da stille og rolig fjernet litt og litt salt. Det viser seg at hvis man gradvis fjerner saltet, merker ikke kundene forskjell. Vil denne raske reduksjonen bli mer smakløs?


Alternativer

Det sunneste alternativet til salt er sterke urter. Jeg pleide for eksempel å spise lasagne i lunsjen på jobb, som måtte saltes litt ekstra. Da jeg leste om saltfarene byttet jeg saltet ut med litt pesto, noe som smakte enda bedre. Pesto i pasta er et smart kodeord, og litt pesto oppå tomatsausen er ikke feil, spør du meg. Liker du sterk mat, er det sunnere å ta på chilisaus enn å salte maten ned.

Et annet alternativ er natriumreduserte salter, saltene Seltin og Lo-Salt er natriumredusert med henholdsvis 50% og 67% og inneholder kalium isteden, ikke kalsium, men kalium. Studier viser at vi får i oss for mye natrium, men ikke nok kalium.

Du bør likevel ikke spise mer salt av den grunn, fordi for mye kalium kan være like farlig som for mye natrium. Et norsk tidsskrift melder at disse saltene ikke kan brukes til graving eller konservering, så gravlaksen og pinnekjøttet må fortsatt ha vanlig salt. Personer med nyresvikt eller folk som allerede har et høyt blodtrykk bør heller ikke bruke dette.

Natriumreduksjonen gjør at det smaker litt mindre salt, men ikke ta mer på maten enn venlig, da får du i deg for mye av både kalium og natrium, og det er ikke bare usunt, men svært farlig. Bruk det, men ikke bruk mer, er en god huskeregel.


Avvenning?

Det beste og sunneste alternativet som alle kan gjøre, er nok å gjøre som Toro, ta litt og litt mindre salt i og på maten. Dermed vil lite saltet mat etterhvert smake mer salt. Veg opp saltet du bruker i eller på maten, og reduser sakte men sikkert, maks et gram i uken til du er under 5 gram daglig. Slik vil den samme maten etterhvert føles mer salt, hvertfall hvis man skal tro Toro.

Butikken utsetter julen

Novembermørket senker seg, julebrus og juleøl er i butikkene, men butikkene er ikke særlig julepreget. Hva kommer det av?

Butikkene har bestemt seg for å vente til desember med å jule opp butikken. Selv om du får pepperkaker og julebrus i butikken, er det jo ikke jul ennå, er det? De siste årene har ikke bare dagligvarebutikkene framskyndet julen, men også TV-kanaler, For noen år siden ville du sett julereklamer, trailere for the julekalender, men i år skyndes julen unna.

I dagligvaremarkdet begynte det i følge avisen dagligvarehandelen med Rema 1000, som isteden for å begynne på julematen, nå sender TV-reklamer om hvordan du kan lage en skikkelig hamburger. Flere butikker har fulgt etter, Coop kjører nå for eksempel reklame for den nye Northug-kolleksjonen i vinterklær,


Noen har begynt

Noen få butikker har likevel begynt julesatsingen. Europris har laget julekatalogen klar, og den lokale europrisbutikken er stappfull av julepynt! Også Ark Bokhandel er tidlig ute i år, med til og med julereklamer på TV. Så da er spørsmålet, er disse butikkene sent ute i trenden, og har feilslått når julen begynner i år? Eller har de et annet motiv, vil de prøve å "sparke i gang" julen kanskje?


Allerede klar for helligdag?

Er du allerede klar for helligdag, men du vil ikke ødelegge jula? Kanskje du kan prøve deg på den amerikanske Thanksgiving? I år er den på den 27. november, og tradisjonen er å samle familie og venner til et stort måltid med stappet kalkun, tranebær, brunsaus og gresskarpai. Det er en tid for å takke for alt vi har fått. Lykke til med feiringen!

Quiz: Hvilke dagligvarer er internasjonale?

Vet du hvilke dagligvarer som selges i hele verden, og hvilke du bare får i Norge? Det er ikke så lett som du tror, mange dagligvarer vil "late som" de finnes i hele verden, Andre vil virke lokale og små selv om de finnes overalt. Hvor mange klarer du?

Hva koster butikken du handler på?

Prisforskjell målt av enhver.no ved kjøp av samtlige varer i uke 45 2014, medlemspris er høyeste rabatt mulig å få i butikken for ikke-ansatte, 2% med Trumf Visa, og 3% med Coop Mastercard på samtlige samvirkelag.

Hvor store er prisforskjellene i norske butikker? Først og fremst er forskjellene veldig små, men dagligvare er, som navnet sier, noe man trenger hver dag. Betaler du en krone ekstra for f.eks. en yoghurt hver dag i ett år, vil dette bli 365 kroner i året! Og forskjellene er gjerne enda større.

I motsetning til andre pristester, har jeg tatt med prisene etter medlemsrabatt. Mange har et medlemskort, og dette påvirker prisene. Med et Coop-medlemskort, kan du for eksempel spare på å handle på Coop Mega fremfor å gå på den ellers billigere Spar. Du må selvfølgelig legge ut det ekstra, men det er alltid kjekt med penger i banken når de kommer, jeg tenker det blir litt som sparepenger.


Lavprisbutikkene

Nederst har vi Rema 1000, som har holdt seg billigst i mange år. Ifølge enhver.no er rema billigst de aller fleste tester, med unntak av noen der Kiwi har kravlet seg under for en uke eller to. Hakk i hjel er Coop Extra, (butikken jeg jobber i) som etterhvert har fått lavere og lavere priser. Jeg husker da jeg gikk inn på en av de første Coop Extra for rundt 4 år siden, da var prisene ikke noe å skryte av. Grafene viser likevel at Extra-butikkene får lavere og lavere priser for hver eneste pristest.

Rimi var for et par år siden blant de dyreste butikkene, og har først i år bestemt seg for å bli en lavpriskjede. Nå begynner dette å bære frukter, og Rimi har i år senket seg nedover i pris. For 3-4 år siden kunne rimi gjerne være dyrere enn både Spar og Meny. Personlig hadde jeg liten tro på Rimi da de sa de skulle sette ned prisene, men butikken har virkelig motbevist meg!


Coop Obs skuffer

Coop Obs er etter gammelt Coops store supermarket, med skyhøy omsetning, og har derfor kunnet kombinere lave priser med knalltilbud. Den siste måneden har butikken ikke vært så obs på prisene sine, og faller litt bak i priskrigen. Coop Obs ligger som regel litt over Rema 1000 i pris, men ved bruk av gode tilbud, kan du likevel spare på å ta turen hit.


Kvalitetsbutikkene

Øverst på listen er Coop Mega og Meny, men ingen av disse markedsfører seg som billigbutikker, begge butikkene har ferskvaredisk, og skal være den beste på høykvalitet og vareutvalg. Likevel finner du et like høyt vareutvalg på Coop Obs og Spar/Eurospar, men ferskvaredisken har et vakkert utvalg. Du vil trolig få en bedre handleopplevelse, men du kan tape flere tusener i året på dette.


Pris eller kvalitet?

Dette er et valg du selv må ta. Dyre butikker kan gi deg en bedre handleopplevelse, men også en mindre bankkonto. Billige butikker er full av folk, og gjerne ikke like mange som kan hjelpe deg, men til gjengjeld vil dette koste deg tusener ekstra i året. Så kanskje det er på tide å bytte butikk?

Norge og Europa er svært forskjellige

Mer enn du skulle tro skiller norsk daglig og resten av Europa. Lidl har blant annet prøvd seg, men kom seg ikke inn på det norske markedet. Lidl klarte blant annet å tette opp den norske kloakken, hvordan klaret de det?

Lidl ville i starten kun ha sine egne produkter fra tyskland. Det Lidl ikke visste, var at Tyskland og Norge har forskjellig avløpssystem, dette førte til mange tette avløp. Lidl ville heller ikke ta inn aviser, da dette var for mye jobb. I Europa går man gjerne på flere butikker for å handle flere ting, dette er ikke en del av norsk handlemønster. Har de ikke aviser på Lidl, drar shopperne uten avisabonnement til Rema i steden.


Forskjellig handlemønster

I Europa handler man inn en gang i uken, eller kanskje til og med en gang i måneden. Én storhandel, og så er man ferdig med det. I Norge handler man litt og litt, gjerne daglig. Spesielt i bysamfunn kommer man hjem med to handleposer etter jobb, og lager middagen fra dette, og dette gir mange småbutikker istedenfor det gigantiske supermarkedet.

Det største vi har av supermarked i Norge er Ultra, Smart Club og Coop Obs, har du ikke en slik i nærheten, handler du sannsynligvis på det som i Europa kalles et minimarked.


Høy pris, lavt vareutvelg

Små butikker gir høyere pris, rett og slett fordi de selger mindre enn de store. Vareutvalget i Norge er også mye lavere enn andre land, ca. halvparten av andre land. Norge har også mye flere ferdigvarer, rett-i-mikro'n og ferdig hakket/tilberedt. I Europa er større deler av varene råvarer. Jeg måtte innom flere matbutikker i Portugal, bare for å finne en ferdig pizabunn. I Norge kan du velge mellom frosset og hard bunn, og myk nedkjølt ferdigbunn i nesten alle butikker.

Prisene er også en god del høyere, men det går rette vegen. Kjøttprisen har i det siste steget i andre land, prisen er mer lik enn noen sinne. Spareribs kjøpt i Norge, kan koste kun 15 kroner mindre i Sverige. Ost og Bacon er hva du tjener mest på å handle over grensen.


Flere butikker

I Norge har man gjerne to konkurrerende butikker, rett ved siden av hverandre, med de samme høye prisene og de samme varene istedenfor å ha én stor butikk, som kunne hatt flere varer og lavere priser. Men det er likevel dette som passer vårt handlemønster best, og det gir jo gjerne lavere kassekø.

Hvor spennende kan dagligvare være?

Velkommen til min nye blogg, om noe så spennende som dagligvare. Hvis du noen gang har spist mat, har du sikkert tatt deg en tur i butikken selv, og mange vil bare finne maten, dra kortet, og dra hjem. Siden dette er butikken de aller fleste av oss må besøke for å overleve, er det spennende hvor tøft det er å drive norsk dagligvare.

Det er tøft å drive dagligvare i Norge. Det har tyske Lidl og nederlandske Ica fått erfare. De var begge store bedrifter som ville inn på markedet, men har nå trukket seg ut med store tap. Hvorfor er det så tøft? Bare se på prisene. Prisene på matvarer endres nesten oftere enn bensinpriser, og i motsetning til stasjonene, har butikkene mer enn 4-5 priser å følge med på. Prisene skal være så høye at de kan gi en inntekt, slik at strøm, eiendomsskatt, veiavgift, vann, ansatte, vareinnkjøp og mer kan betales, men likevel så lave at de kan konkurrere med andre butikker. Og så kommer produktplassering, personale, sunnhet, reklame, og enda mer. Få butikker er fri for konkurranse, et sted med bare én matbutikk er svært sjeldent.

Hvem er jeg? Bare en arbeider i Coop Extra som for det meste sitter i kassen. I motsetning til mange andre er jeg stolt av jobben min, og jeg synes dagligvarepolitikken er spennende. Jeg skal advare om at jeg er noe Pro-Coop, men jeg skal prøve alt jeg kan å skrive nøytralt i min blogg. Jobber du i, eller handler du dagligvare? Da skal jeg gjøre alt jeg kan for å gi den bra og relevant lesestoff.